Grunnlag for etikken

Human Etisk forbund fremtrer som representanter for en human etikk. Selv om jeg forsvarer deres rett til å hevde det, vil jeg likevel etterlyse et grunnlag for en slik holdning: Uten en objektiv standard for hensikt og moral, er livet meningsløst og det finnes intet absolutt rett eller galt. Alt blir bare et spørsmål om meninger. Visse moralske prinsipper er kjent av alle og bindende for alle. Det trenger bare å være ett slikt objektivt prinsipp for å begrunne at Gud finnes. Om det finnes en forskrift for moralsk lov, så må det være én som gir forskriften til en moralsk lov. Objektive moralske plikter kan bare begrunnes dersom det finnes en uforanderlig person som har autoritet over menneskelige forhold. Den personen er hva vi mener med Gud.

A. Moralsk Guds-argument
1. Om Gud ikke eksisterer, eksisterer ikke objektive moralske verdier /'absolutt ondt/godt'
2. Objektive moralske verdier eksisterer (absolutt godhet/ondskap eksisterer).
3. Derfor eksisterer Gud

Ofte er det samme fakta, som man trekker ulike konsekvenser fra, p.g.a. ulikt verdenssyn ('briller'). Vi har alle et verdenssyn, så vi har våre brilleglass: Det er selvfornektende (dårlig) filosofi at vi kan nærme oss fakta uten en filosofi/verdenssyn å fortolke det etter.
Argumentet handler ikke bare om å kjenne til objektiv moral, men at den faktisk eksisterer. Hvorfor det er objektivt galt å drepe, kan bare begrunnes om Gud finnes. Så om det bare finnes én ting som er objektivt galt (eks: torturere barn for moro skyld), så må Gud eksistere. For å være en konsistent ateist, måtte en innrømme at det ikke finnes noe objektivt galt (f.eks. nazismens konsentrasjonsleire), det er bare en sak for menneskelig synsing.

Om ikke Gud eksisterer, gjorde ikke nazistene noe objektivt galt. En kan ikke begrunne at noe er objektivt galt, bare ut fra biologi. Det ville være å begå 'er-bør' tankefellen. Bør drap være moralsk akseptabelt, bare fordi et flertall mener det bør være slik? Ikke-teister har ikke noen objektiv virkelighet å forholde seg til, dermed kan de heller ikke hevde at noe objektivt sett er galt. Det er ikke at ateister er umoralske, eller ikke kjenner til moral. Det er grunnlaget for å kunne begrunne den, som mangler.

Det onde er på sin side er en total mangel på godhet. Det kan ikke være noe objektivt ondt, om det ikke finnes noe objektivt godt. Og det kan ikke være noe objektivt godt, om det ikke finnes en standard for det utenfor oss selv. Den standarden er Guds natur. Skyggene (det onde) beviser solskinnet (det gode). Det kan være sol (godt) uten skygger, men det kan ikke være skygger (ondt) uten sol (godt). Det onde kan vise at det er en ond makt der ute, men kan ikke motbevise Gud.

Angrep mot kristendom

I John Lennons "Imagine" fabulerer han om hvor fantastisk verden ville være uten religion. Det er lett å være enig i at verden ville vært bedre uten alt det sangen knytter til religion. Men forfatteren av 'Gunning for God', John C. Lennox, har sin egen vri på dette utsagnet. Han ber oss forestille oss en verden uten ateisme: "Ingen Stalin, ingen Mao, ingen Pol Pot, bare for å nevne ledere fra tre offisielt ateistiske stater, som har vært ansvarlige for den verste masse-kriminaliteten i det 20. århundre. Å forestille seg en verden uten Gulag, uten kulturrevolusjon, uten døds-marker, uten fjerning av barn til religiøse foreldre, uten diskriminering i forhold til troende innen utdanning eller arbeidsliv. Uten plyndring, ødeleggelse eller brenning av hellige steder for tilbedelse og gudsdyrkelse. Det ville også vært en verden som ville være verd anstrengelser.
R. Dawkins spør: "Hvorfor ville noen gå til krig på grunn av fravær av tro?" Dette blir imøtegått av Purlitzer-prisvinner M. Robinson: "Det er en eiendommelighet ved språket at ved krig mener vi generelt en konflikt mellom nasjoner, eller i det minste at begge sider er bevæpnet. Det har vært vedvarende vold mot religion, i den franske revolusjon, i den spanske borgerkrigen, i Sovjet og i Kina. I tre av disse tilfellene var tilintetgjørelse av religion del av et program for å omdanne samfunnet, ved å ekskludere visse former for tanker ved å skape et fravær av tro. Verken sunnhet eller lykke synes å ha tjent på disse eksperimentene. Den snilleste konklusjonen en kan trekke, er at Dawkins ikke har gjort seg kjent med historien til moderne diktaturer.

Det er en tendens blant ny-ateister (f.eks. Chr. Hitchens) til å velte Stalins og Hitlers ugjerninger over på religion. Det kan imidlertid bare gjøres ved ikke å skjelne mellom nominell religion og en levende, personlig tro på Gud. Uansett hva disse onde mennene hadde for bakgrunn eller ble knyttet til, levde de i praksis som om Gud ikke fantes. Det som de hadde felles, var en utopi om en 'omdannelse av menneskeheten' i sitt eget bilde. Ved å gå inn for dette programmet, skapte de i virkeligheten en erstatnings-religion. "De som i vitenskapens navn hevder at vi kan vinne over vår feilende menneskelige natur, danner et trossystem som fungerer lik en religion." Dette ble bemerket av Huxley, som var eksplisitt omkring det. Det samme gjorde tyskeren E. Haeckel. I våre dager har M. Ruse vært ærlig nok til å innrømme at for mange, synes evolusjon å fungere på lignende vis (som et trossubstitutt) i forhold til en allmektig skaper.

De nye ateistene tror at vitenskap uvilkårlig fører med seg naturalisme, som eliminerer religion. Så kan de bruke vitenskap til uberettiget å gjøre krav på moralsk autoritet over alle individer, inkludert dem som er for 'svaksynte' til å se sannheten. De tror at de er alene om å forstå hvordan en kan tilveiebringe kollektiv frelse og forløse den menneskelige rase. J. Gray påpeker i boka si 'Black Mass' et meget viktig poeng: "Rollen som opplysning spilte i det 20. århundres terror, forblir en blind flekk i vestlig persepsjon. Kommunist-stater ble dannet for å følge et utopisk ideal, hvis opprinnelse var i hjertet av opplysningstiden, et biprodukt i forsøket på å omforme livet. Pre-moderne teokratier utførte ikke terror av det slaget som Stalin/Hitler praktiserte."
Se mer her.

John Lennox har snakket med russiske intellektuelle, hvorav mange har imponerende akademiske bedrifter. De sa: "Vi trodde vi kunne bli kvitt Gud, og beholde en verdi for menneskelige individer. Vi tok feil. Vi ødela både for Gud og mennesket." Polske intellektuelle sa det slik: "La dem komme hit og snakke til oss, om de virkelig er åpne for dokumentasjon av linken mellom ateisme og ugjerninger. Dawkins hevder likevel: "Individuelle ateister kan gjøre onde ting, men de gjør ikke onde ting i ateismens navn. Stalin og Hitler gjorde onde ting i navnet til h.h.vis dogmatisk og doktrinær marxisme, og en gal og uvitenskapelig rasehygiene-teori, bestilt gjennom sub-Wagnerske forblindelser." Men Stalin og Hitler er ikke de eneste som har vært dogmatiske og i praksis fulgt sosial-darwinismen. Da J. Humphrey laget en tiljublet serie for BBC Radio i 2006: 'In Search for God', var det særlig én ting som slo ham: Av alle folk han intervjuet, var ateistene de mest dogmatiske. Sokrates definerte en utdannet person lik en som var kjent med sin egen uvitenhet. De nye ateistene synes ikke å vise noen bevisst holdning til at deres ateisme, er det rigide dogmatiske premiss, som deres undersøkelser går ut fra, farger deres observasjoner og bestemmer deres konklusjoner. Se mer her.

Hva er det som gjør at humanister har slik klokketro på mennesket, og opphøyer det til det mest verdifulle som finnes? For å betrakte det, må en se det i forhold til underliggende livssynn. For profan-humanismen er jo det et verdslig, materielt syn. Da blir darwinismen eneste aktuelle forklaring til menneskets opprinnelse. Mennesket stammer med andre ord fra en utviklet amobe. Hvordan kan man uten videre komme og påstå at et slikt vesen er så høyverdig, moralsk og intellektuelt? Nå er det liten uenighet om at det er det mest høyverdige av materielle vesner, men hvor er grunnlaget for fornuften, om den bare er et produkt av blind, ikke-styrt utvikling? Opphavsmannen, Darwin, uttrykte tvil om man kunne stole på en fornuft, utviklet fra laverstående vesener -bilde til venstre. Nå har fornuft og vitenskap bidratt til mange triumfer, men kunne det ikke være greit å slå fast hvor de kommer fra? Har de bare utviklet seg i lag med mennesket, de også? Men om materie er alt som finnes, blir alt ved fornuft bestemt ut fra biokjemiske reaksjoner i hjernen. Da er ikke mennesket i stand til å tenke, bare reagere på impulser. Fri vilje vil også være en illusjon. Nå vet vi jo at mennesker er i stand til å filosofere/resonnere og ta valg. Men kan vi stole på den evnen og de valgene? Om ikke grunnlaget for fornuft er et intelligent grunnlag, hvorfor skulle vi da ha tillit til det? Humanister setter mennesket og dets fornuft høyest, men har problemer med å begrunne fornuften, annet enn som et produkt av evolusjon.

Nyere vyer: Transhumanist-styrt evolusjon på menneskeheten

Et nyere område er idéen at mennesker nå kan være i stand til å utvikles igjen, til ett nytt nivå -eller art, ved assistert hjelp av eksperter. Dette er foreslått av en rekke prominente teknokrater (1). Dette begrepet går under benevnelsen 'transhumanisme'. Denne agendaen fremmes gjerne av populær-media, og involverer et spekter av teknologier, slik som bio-engineering av det menneskelige genom, implantering av mikro-chiper og spennende nye vaksiner og narkotiske stoffer. Ett av de sentrale fokus til trans-humanismen er den såkalte sammensmelting av menneske og maskin.

Den trans-humanistiske propagandaen erklærer at mange av disse teknologiene kan rette feil ved menneskelig evolusjon, og bevege oss til neste nivå i vår evolusjonære progresjon. Selv en ny menneskelig rase, som er overlegen den nåværende, vil dannes i følge noen. Et scenario som involverer statsstyrt og ledet evolusjon, i form av trans-humane teknologier, utvikles under mottoet at eksperter vil fikse alle våre evolusjonære problemer. Realiteten synes imidlertid å være at alt som faktisk vil forbedre livskvalitet, vil forbeholdes den privilegerte elite. Det vanlige mennesket vil bare få avansert teknologi i den hensikt å gjøre dem lettere å kontrollere og styre. Vi vil motta trojanske hester av trans-human teknologi, som vil styre og lede oss i navnet til statsstyrt evolusjon. Transhumanismen i dag blir altså repakket i en spiselig darwinisme overfor det akademiske fellesskap og det allmenne publikum. Se mer her.

Tillegg senere: Temaer som ble berørt under møtet:

'Selvsagt' helvete: Etter møtet sa jeg til taler, jeg slapp ikke til på slutten av møtet -selv om andre gjorde det flere ganger: 'Det går an å se det slik at Gud ikke tvinger noen til å være i lag med seg, mot deres vilje. Om de ikke ønsker å være det, så slipper man. Men utenom Gud er intet godt!' Det er bare to typer mennesker Enten sier de 'Gud skje din vilje', eller så sier Gud: 'skje din vilje'. Om helvete her.

Naturligvis om å 'rive ut et øye': Bibelen er en bok. I bøker benyttes ulike litterære sjangre. Analogier/billedlig-gjøring er en slik sjanger. En annen måte å si det på, er å stille opp motsetninger, slik at folk virkelig husker det hvilket har fungert bra i dette tilfellet. En må heller spørre om hensikten med utsagnet. Den er ganske tydelig: Det å komme inn i Guds rike er det viktigste resultat vi kan få ut av livet. Alt det andre er å bomme på målet (hamartia -gresk for synd innebærer å bomme på målet). En annen sak er at om barn får høre det verset, så trenger de en forklaring i disse baner.

Alt jeg kom til med under møtet var noe slikt som: 'Jeg skjønner at du ville forlate ditt kristne miljø, men har du tenkt på at du nå er i et miljø der slike handlinger du har vært utsatt for, ikke vil få noen 'straff'? Det vil ikke bli noen rettferdig bedømmelse av alt ondt her på jorda, om det er slik. Dessuten 'hvilket grunnlag finnes for etikk, moral og fornuft, om alt som eksisterer er svirrende molekyler?'

For øvrig må sies at ikke alle reaksjoner som ble presentert var like 'humane', eks. 'de burde vært sperret inne og nøkkelen kastet', til forsamlingens forlystelse. For øvrig ble nevnt at det var vanskelig å være tolerant mot intoleranse, noe jeg i prinsippet er enig i. Men hvor tolerant er man om man ikke tolererer intoleranse?

Taler uttalte seg for øvrig mot å forakte og diskriminere fundamentalister, som han hadde vært. Nå var det riktignok ut fra konsekvensetisk tenkning, om at man da 'gikk under jorden'. Det ble i så måte anbefalt å 'være venn med kristne i den hensikt å kunne påvirke dem'. En utfordring til kristne om å påvirke tilbake :-)